Forbedrer og utvikler DNA seg sånn som det hevdes?
Utviklingslæren
Evolusjonsteorien som er basert på Darwin, forteller oss at alle levende organismer, inkludert oss mennesker forbedrer seg, og blir utviklet fra generasjon til generasjon, gjennom naturlig utvalg. De tilpassningsdyktige dyreartene utvikler og forbedrer seg av seg selv over tid, for å tilpasse seg miljøet, og for å skaffe seg mat i næringskjeden. En langsiktig utvikling over tid, svært lang tid, til nye og forbedrede egenskaper dukker opp, drevet fram av det naturlige miljøet til de forskjellige artene i naturen. Videre at alle organismer utvikler seg til nye dyrearter over milioner av år, i en utviklingsprosess drevet fram av ulike arters evne til å forandre seg, dvs.mutere over tid. Dette har ført til evolusjonsteorien. Mantraet er "den sterkestes rett" Forskning innen biologi stiller et spørsmålstegn ved denne teorien.
Naturens utvikling og forandring
Det vi kan slå fast er at det foregår en utvikling fra vugge til grav for oss alle. Vi kan kalle dette den naturlige utviklingen i naturen.Vi forandrer oss hele livet, inkludert alt liv i naturen, dyreliv og planteliv. Også jordskorpa er i bevegelse med vulkanutbrudd og jordskjelv, som former og utvikler landskapet vårt. I tillegg til forvitrings og errosjonsprosesser fra nedbør, vind og vann og is (isbreer)m.m., med de forskjellige naturprosessene som virker fram fornyings-
Galappagos -
Darwinismens startskudd falt med utgivelsen av Darwins bok Artenes opprinnelse i 1859. -
-
-
-
-
-
-
Darwin var ikke den eneste og ikke engang den første som hadde tenkt disse tankene. Han var imidlertid den første som satte dem i sammenheng, som underbygget dem med grundig dokumentasjon, og som skjønte at de samlet bygget opp om en teori som kunne forklare tilblivelsen av det biologiske mangfoldet. Darwin snakket riktignok ikke om evolusjon, men om «nedstamning med modifikasjon». Termen evolusjon er kommet til i ettertid. Darwins utgangspunkt for å trekke konklusjoner i sin forskning var basert på enkle oppdagelser, samtidig som han trodde at cellene besto av noen få karbonfibre, omtrent som en gele'-
Det samme trodde han om galappagosøglen haviguanen, som svømmer under havoverflaten for å spise alger, dvs. dykker til havbunnen utenfor galappagos og "beiter" under vann. Nyere forskning viser at arveegenskapene til disse dyreartene ikke har forbedret seg i forhold til lignende arter, men at blant annet finken som ikke klarer å fly, antagelig er et resultat av inneavl, dvs. at den har mistet noen av de genetiske egenskapene som forfedrene hadde som klarte å fly. Stammfuglen til finken har tidligere i historien "strandet" på øya. Inneavelen gjør at de blant annet har mistet denne evnen sammenlignet med andre finkearter.
Haviguanen har de samme svømme, og overlevelsesegenskaper som noen andre øglearter andre steder i verden. Det er sju lignende øgle-
Utvikling eller naturlig tilpassning?
Det er tydelig at Gud har skapt dyrene med evner til å tilpasse seg miljøet på flere områder, slik som den blinde hulefisken som har mistet synet som følge av at de har blitt stengt inne i mørke vanngrotter. Det har blitt forsket på denne fiskearten, og man har lyktes å transplantere øyevev fra en tilsvarende seende fiskeart, overflatefisken av den samme fiskearten, astyanax mexicanus, hvor det ble operert inn en øyelinse hos yngre fisk, og resultatet ble at øyet utviklet seg i en retning slik at den blinde hulefisken nesten utviklet et komplett øye i løpet av noen få måneder. Man har også drevet oppdrett av denne fiskearten med andre blinde hulefisker fra fire forskjellige steder, og det har vært noen eksempler på seende fiskeyngel av avkommet. Dette viser at gjennom ekstreme forandringer i miljøet, klarer noen fiskearter å overleve, men mister da f.eks. synet, som den blinde hulefisken har gjort. Om dette er p.g.a. inneavl eller at fisken mistet synet p.g.a mangel på stimuli for øynene, eller av andre faktorer, hvet man ikke, men det beviser at dyrearter kan overleve i ekstreme situasjoner og at dyrearter kan miste egenskaper over tid. Da med en merkbar forandring til en mutasjon. Bringer mutasjonene en reduksjon i arveegenskapene, eller bringer den tilførsel av ny informasjon?
Det er spørsmålet som Darwin forsket på men ikke hadde kunnskap om slik vi har i dag. Skyldes denne naturlige tilpasningen til miljøet som finkene på galappagos har vært igjennom og den blinde hulefiskens mutasjon: 1.-
Skapt med tilpassnings-
Studer dyreartene og du ser at mange dyrearter har meget avansert oppbygning. Blekksprut med jettframdrift, som presser vannstråler ut på sidene for å oppnå høyere fart er et eksempel. Nyere forskning viser også at blekkspruten har evne til å tilpasse seg iskalde eller varme forhold. Hemmeligheten er en mekanisme som gjør at den samme DNA-
Dette gir ulike arter et temmelig kult repertoare av triks og 
muligheter til å tilpasse og aklimatisere seg i forhold til forskjellige ytre og indre miljøer i naturen (Garret og Rosenthal). Skapt med naturlige, raske tilpassningsegenskaper, ikke en utvikling av nye forbedrede egenskaper drevet fram av naturen over milioner av år. Et annet eksempel er Ørnen som har et vinge-
Hva da med oss mennesker?
La oss da gå over til DNA'et til mennesket. Finnes det noe i DNA'et til oss
mennesker som støtter dette? Eller er det slik at det finnes en katalysator i DNA som stadig forbedrer egenskapene til mennesket over tid som en følge av forandringer i miljøet? Tilføres det nye forbedrede egenskaper og informasjon over tid slik evolusjonsteorien sier,-
Nyere forskning viser at DNA er svært komplisert satt 
sammen. Hver enkel celle med DNA, som finnes i forskjellige celler i kroppen, ca 200 forskjellige celler(stamceller,blodceller og nerveceller etc.),har over 3. Milliarder funksjoner!
DNA er kroppens informasjon og lagringssystem, som har all den informasjonen som kroppen trenger til alle funksjoner og prosesser av frigjøring av energi, overlevelse, nedbrytning og oppbygning og utvikling gjennom hele livet. To millimeter med DNA-
Det er all informasjonen og kompleksiteten som befinner seg i cellene som gjør at mange forskere i dag heller i en retning av intelligent design. Dette fordi all informasjon logisk sett må ha en sender,en giver. En datamaskin må ha noen til å legge inn programmer for å fungere, en bok må ha en forfatter, osv.
Et annet uttrykk for design er Kroppen vår, som består av 100 trillioner celler. Cellene fungerer i perfekt harmoni med hverandre, altså en jevn fordeling av næringsstoffene til hver enkelt celle. Uten at det er noen celler som "kjemper" i mot hverandre. Et tydelig uttrykk for intelligent design.
Utviklingen i arvecellene -
Finnes det noe i cellene som indikerer at DNA forbedrer seg fra generasjon
til generasjon slik evolusjonsteorien sier? Snarere tvert imot. Nyere forskning viser at vårt DNA de-
Aldring sett fra et bibelsk perspektiv
Før syndefallet gjorde Guds vilje at mennesket ikke døde, mennesket vandret med Gud. Etter syndefallet måtte mennesket dø, og Mennesket ble bortvist fra edens hage. Ved en undersøkelse av alderen på Adam og videre fra begynnelsen av bibelen og framover, finner man en gradvis nedadgående aldringskurve fram til Jesu tid. Alderen var mye høyere hos de første 
menneskene. Adam for eksempel, levde i over 900 år i følge bibelen. Det kan virke som om mennesker levde mye lenger før syndefloden kom, enn etterpå. Rett før syndefloden fastsatte Gud menneskets alder til 120 år. Studerer man dette med vitenskapelige data,kan man finne en sammenheng mellom høy alder og antall mutasjoner som har forekommet i vårt DNA fra det første mennesket og fram til i dag. Kanskje den høye alderen i det gamle testamentet har en sammenheng med denne prosessen? Mutasjoner svekker oss over tid, noe som også har betydning for aldringsprosessen.
Mutasjoner er feilkopier av celler. -
Guds skaperverk
Ut fra et befolkningsmessig synspunkt er det slik at vi arver tusenvis av mutasjoner fra våre forfedre. Noe som blant annet kan gi grobunn for genetisk overførbare sykdommer. Fra generasjon til generasjon overføres det ca. 60-
Det unike med cellen er at selv om det i løpet av en levealder oppstår ti-
dårlige mutasjoner er det bare en liten del som blir overført videre. Mellom 60-
Vi bærer alle tusenvis av dårlige mutasjoner. Denne mutasjonsforandringen forårsaker at mange sykdommer utvikler seg, og at nye sykdommer oppstår. Dette som et resultatet av mutasjons-
Ser man på disse moderne forskningsresultatene viser de oss et uttrykk for at vi mennesker er designet og at vi ikke er en tilfeldighet i et uendelig kosmos slik spontan tilblivelse både gjennom Darwin og big-